Veggdyr suger blod

Veggedyr, eller veggdyr som det oftest blir kalt på «folkemunne» er rødbrunt og har en oval og sterkt flattrykt kroppsform. Som voksen er det 4-5mm langt og 3mm bredt. Når veggedyret suger blod, svulmer det opp og får en mørkere farge.

Utbredelse

Ennå vet ingen om det skyldes globaliseringen, endringene i klima eller forbudet mot DDT og andre aktive stoffer som feks. Klorpyrifos. Men faktum er at veggdyr er på fremmarsj overalt, også i Norge. Veggdyret finnes innendørs i hele landet. Det er i de senere år blitt stadig mer vanlig, etter at det nesten ble utryddet på 50-tallet, da de moderne insektmidlene kom. Tall fra Folkehelseinstituttet, seksjon skadedyr viser en økning på 20-30% årlig i antall registrerte utførte jobber i Norge. Veggdyr har blitt spredd over hele verden ved hjelp av mennesker. Se innslag om veggdyr her.

Kjennetegn

Veggdyret er rødbrunt og har en oval og sterkt flattrykt kroppsform. Som voksen er det 4-5 mm langt og 3 mm bredt. Når veggdyret suger blod, svulmer det opp og får en mørkere farge. Nymfestadiene (ungstadiene) ligner de voksne, men de er mindre og litt lysere. De mangler dessuten vinger, som heller ikke hos de voksne er fullt utviklet, men bare vises som to små skjell på ryggen. Eggene er ca 1 mm lange og gulhvite.

Veggdyret er en tege (orden: Hemiptera, underorden: Heteroptera). Tegene kjennes på at munndelene danner en lang, leddelt sugesnabel som i hvile ligger rettet bakover under hodet og forkroppen. Sugesnabelen rettes forover når den brukes. De fleste teger suger plantesaft. Forholdsvis få teger er blodsugere på pattedyr og fugler. De fleste teger, inkludert veggedyr, utskiller en sterk karakteristisk lukt.

Livssyklus

Formering og utvikling er sterkt avhengig av temperatur og næringstilgang. Veggedyret kan legge 1-5 egg per dag. Totalt legger en hunn 200-500 egg i løpet av sitt voksne liv. Eggene limes fast til underlaget på veggedyrenes gjemmesteder. Det tar 4-21 døgn, vanligvis rundt 10 døgn, før eggene klekker. Nymfene har fem utviklingsstadier (hudskifter), og de må suge blod minst en gang mellom hvert stadium. Ved optimal temperatur (28-30 °C) og fuktighet (75 -80 % RH) varer hele livssyklusen (fra egg til egg) fire til fem uker. Ved lav temperatur og dårlig mattilgang kan utviklingstiden vare i rundt ett år.

Veggdyret kan leve uten mat i lang tid. Voksne kan klare seg uten blod i over ett år, mens nymfene kan klare seg i opptil tre måneder.

Veggedyrets aktivitet stopper etter hvert opp når temperaturen synker til under 10 °C. Voksne og nymfer dør hvis de utsettes for temperaturer rundt frysepunktet i noen døgn, men eggene vil kunne klare seg i over 30 døgn. I korte perioder kan veggedyr overleve svært lave temperaturer. Det er observert dyr som har overlevd en time ved -17 °C. Veggedyr tåler dårlig høye temperaturer, og alt ved 37 °C i fuktig luft vil mange dø. Den øvre temperaturgrensen de kan tåle er 45 °C.

Veggedyr suger blod

Veggdyr stikker vanligvis mennesker om natten og suger blod på steder som er udekket av klær. Et voksent veggdyr bruker 3-12 minutter på å bli mett. Etter måltidet kravler det tilbake til et gjemmested hvor fordøyelse, hudskifte og egglegging foregår. Her avlegger det også de karakteristiske blanke, brunsvarte ekskrementene. Ved tilgang på mat suger veggdyrene blod daglig eller med noen dagers mellomrom.

Det er stor individuell forskjell på menneskers følsomhet for veggdyrstikk. Noen får kraftige, kløende merker, andre får liten reaksjon og noen får ingen reaksjon i det hele tatt. Det er også individuell forskjell på hvor lang tid det tar fra man blir stukket til reaksjonen kommer. Reaksjonen kan komme umiddelbart etter at man er stukket og/eller først etter noen dager eller uker. Avhengig av hvor ofte og hvor mye man blir stukket kan reaksjonen på stikkene endre seg over tid.

Selv om veggedyr er nært knyttet til mennesker kan de også suge blod av andre pattedyr (f.eks. flaggermus, katt, kanin og hund) og fugler. I tillegg til veggedyr, kan flaggermustege (C. dissimilis) og svaletege (Oeciacus hirundinis) stikke mennesker. I tropene finnes det to andre teger som har mennesker som hovedvert: C. hemipterus og Leptocimex boueti (Brumpt). Den sistnevnte arten finnes bare i Afrika.

Kan veggdyr overføre sykdomssmitte?

Det er ikke påvist at veggedyr kan overføre sykdommer hos menneske eller dyr. En rekke patogene mikroorganismer er funnet i veggedyr etter matinntak fra smittede mennesker, men det ser ikke ut for at noen av sykdommene kan bli overført.

Bittene kan derimot være svært irriterende, og hvis man klør mye på bittene kan dette føre til sekundære infeksjoner.

Spredningsveier

Veggedyr spres ved transport av brukte møbler og annet innbo, reisebagasje, brukt sengetøy o.l. Veggedyr forekommer gjerne på steder hvor det er stor gjennomtrekk av mennesker, som i campinghytter, på hotell, ungdomsherberger og studenthjem (sommerhotell). Herfra transporteres veggedyrene gjerne med til private hjem. Når veggedyret først har etablert seg i et rom, kan det på egenhånd spre seg til flere rom eller andre leiligheter i samme bygning.

Inspeksjon

Når man skal bekjempe eller stadfeste forekomst av veggedyr, må man kjenne til veggedyrenes oppholdssteder. De oppholder seg først og fremst på overnattingsplasser (i seng eller sofa) der de gjemmer seg i alle tilgjengelige sprekker og små hulrom. Veggedyrene kan imidlertid også ha tilholdssted ganske langt fra senger, divaner og sofaer. Slike typiske gjemmesteder er baksiden av skap og bilder, i sprekker i panel og bak lister ved gulv, tak, dører og vinduer (spesielt i hjørner av rommet), bak løsnet tapet, i stikkontakter og ved ledninger og rør. På tilholdsstedene kan man finne tomme huder, eggeskall og ekskrementer i tilegg til veggedyrene selv. De sorte og blanke ekskrementene er ofte enklest å finne, og det er derfor lurt å se etter disse. Hvis veggedyr oppdages i ett rom er det viktig å sjekke senger, sofaer o.l. også andre steder i huset for å se om flere rom må behandles.

I USA har man lang erfaring med hunder i jakten på veggdyr. Hunder kan læres opp til å lukte veggdyr. Særlig ved rutinekontroller av hoteller, campinghytter, studenthjem o.l. kan denne metoden være effektiv. I Norge er det DogPoint som kan levere spesieltrente hunder til søk etter veggdyr.

Forebygging av veggdyr

Den vanligste måten å få veggdyr inn i huset på er med bagasjen hvis man har overnattet på steder med veggedyr. Det er mindre sannsynlig at man får med seg veggdyr i klær eller andre gjenstander hvis man bare er på dagsbesøk der det er veggdyr. Er det en mulighet for at man har overnattet på et sted med veggedyr kan det være lurt å kulde- eller varmebehandle bagasjen når man kommer hjem. Man bør også vurdere slik behandling av brukte møbler og andre gjenstander som man tar inn i huset.

Bekjempelse

Ved bekjempelse av veggdyr, bør man minimere bruken av kjemiske bekjempelsesmidler. Senga, som er hovedtilholdsstedet for veggdyrene, bør kulde-, varmebehandles eller kastes. Klær og andre gjenstander bør også kulde- eller varmebehandles. Støvsuging kan være et nyttig hjelpemiddel, men gir ingen fullgod bekjempelse alene. Støvsugerposen må elimineres etter bruk for å hindre spredning.

En effektiv kuldebehandling som dreper egg, nymfer og voksne veggdyr får man ved å fryse klær, møbler og andre gjenstander ved -18 °C i noen døgn. Fryseperioden må være så lang at større gjenstander rekker å bli gjennomfrosne. Fryserom, fryseboks eller vinterkulde kan benyttes. Varmebehandling kan utføres i vaskemaskin, tørketrommel eller badstue. Temperaturen bør være over 50 °C. Større gjenstander i badstue må ligge så lenge at de oppnår høy nok temperatur tvers igjennom. Infiserte gjenstander som fraktes til kulde-, varmebehandling eller søppelplass bør pakkes i plast slik at ikke veggedyrene får mulighet til å spre seg under transporten.

Når alle gjenstander som kan kulde- eller varmebehandles er fjernet, kan vanndampbehandling av listverk, sprekker i vegger etc., samt øvrig inventar være et miljøvennlig bekjempelsesalternativ. Slik bekjempelse er kjent fra utlandet, men det finnes lite dokumentasjon på hvor effektiv behandlingen er. Det er utviklet spesielle apparat som produserer vanndamp med egnet trykk og temperatur for bekjempelse av veggedyr innendørs. Materialene som dampen påføres må tåle 100 °C og noe fuktighet. Vanndamp er helt ufarlig for mennesker og metoden egner seg derfor også godt til å behandle madrasser, lenestoler o.l. Metoden er imidlertid mer tidkrevende enn sprøyting med kjemikalier. Sannsynligvis vil det også være vanskelig å drepe dyr som er godt gjemt i sprekker.

Andre alternative metoder som er forsøkt mot veggdyr i utlandet er punktsprøyting med tørris (CO2) og utstrøing av silica-pulver. Sistnevnte skal skade insektenes kutikula og ta livet av dem ved uttørking. Hvor effektive metodene er er usikkert.

Bruk av kjemiske midler har i de senere tiårene vært det viktigste tiltaket i bekjempelsen av veggedyr. Mistanke om resistens hos veggedyr mot en del insektmidler samt at noen midler utgår fra markedet, gjør imidlertid denne typen bekjempelse mer usikker. Av helsemessige årsaker bør man dessuten minimere bruken av kjemiske bekjempelsesmidler. Når kjemiske midler likevel benyttes, er det viktig å sprøyte direkte på tilholdsstedene og ikke vilkårlig ut i rommet. Veggpynt som bilder, knagger etc. bør fjernes før sprøyting. Alle mulige tilholdssteder som løsnet tapet eller gulvbelegg, bak lister etc. må sprøytes for å få en effektiv behandling. Det er viktig å bruke egnet verneutstyr. Ved bruk av kjemiske bekjempelsesmidler er det dessuten viktig at virkestoffet i sprøytemidlet er av en type som blir liggende på overflaten av sprøytede objekter (dvs. suspensjonskonsentrat eller mikroinnkapslinger). Da vil mest mulig av stoffet komme i kontakt med veggedyrene. Noen timer etter sprøyting kan døde og forgiftede veggedyr fjernes med støvsuger. Før rom tas i bruk må de luftes godt ut. Støvsuging av behandlede flater og objekter vil fjerne uønskede sprøytemiddelrester festet til støv og små partikler. Innånding av midlene bør reduseres ved bruk av munnbind (tørt) under rengjøringen. Hvis soverom er blitt behandlet kan det i tillegg være fornuftig å overnatte i et annet rom i hvert fall første natt etter sprøyting.

Effektiv bekjempelse har mange steder i verden blitt vanskeliggjort ved at veggdyrene har blitt resistente (motstandsdyktige) mot insektmidler. I flere land er det funnet resistens mot bl.a. organofosfater, karbamater og pyretroider. Problemer med mulig resistens etter kjemisk bekjempelse er også rapportert i Norge, men det er ikke utført noen vitenskapelige forsøk som kan bekrefte mistanken. Resistens mot pyretroidet permetrin er derimot bekreftet utbredt i Danmark. Ulike produkter med organofosfater og karbamater taes av markedet i flere land på grunn av deres giftighet. Færre midler på markedet og økende problemer med resistens gjør at bekjempelsesmetoder uten bruk av kjemiske midler blir stadig viktigere.

Veggdyrenes biologi er også med på å vanskeliggjøre bekjempelsen. De kan overleve lenge uten mat, ha mange gjemmesteder, og kan vandre mellom rom og leiligheter. Regelmessige inspeksjoner bør derfor foretas etter en behandling. Se etter levende veggedyr og følg med på om problemer med stikk er borte. Tetting av sprekker i for eksempel panel vil redusere mulige tilholds-steder for veggedyrene.

Effektiv veggdyrbekjempelse er vanskelig å gjennomføre, og det vil være fordelaktig å søke profesjonell hjelp til dette. Når veggedyr opptrer veggedyr i hoteller, studentbyer, boligblokker og andre større eiendommer må bekjempelsen foregå koordinert og samlet om resultatet skal bli vellykket.

Kilde: Folkehelseinstituttet